Norge er i unntakstilstand. Vi går en usikker hverdag i møte med snakk om permitteringer og nedbemmaning. Mange lurer på hvilke lover og regler som gjelder for arbeidstakere og arbeidsgivere i disse tider. Vi har prøvd å oppsummere noen spørsmål og svar for å forhåpentligvis hjelpe dere litt på vei. Denne artikkelen oppdateres fortløpende etter hvert som nye lovendringer blir vedtatt.
Lønn og permittering
Fra og med 20. mars 2020 er arbeidsgivers lønnsplikt redusert fra 15 til to dager ved varsel om permittering. Det betyr i praksis at arbeidsgiver betaler lønn for varslingsperioden, to kalenderdager hvor den ansatte har arbeidsplikt, og deretter i to arbeidsdager hvor den ansatte ikke har arbeidsplikt. Dersom en allerede har vært permittert i mer enn to dager, tar staten regningen fra og med 20. mars.
Fra dag 3 til dag 20 får man utbetalt full lønn opptil ca kr 590 000,- (6G). Dette kan maksimalt utgjøre kr 7 190,- per uke før skatt. Etter de første 20 dagene går man over på dagpenger. Dette tilsvarer 62,4% av ordinær lønn, opp til 6G. For lavtlønnede som tjener under ca kr 295 000,- (3G) er man garantert minimum 80% av tidligere inntekt. For å ha rett på dagpenger må man ha hatt en inntekt på minst ca kr 75 000,- (0,75G) de siste 12 månedene, og ha fått redusert arbeidstiden med minst 40%. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser (permisjonspenger, sykepenger, o.l.) du har fått utbetalt de 12 siste kalendermånedene. Dersom du ikke har hatt fast arbeid de siste 12 månedene brukes et gjennomsnitt av arbeidsinntekt og ytelser mottatt de siste 36 måneder.
Kort oppsummert:
- Arbeidsgivers lønnsplikt reduseres til to dager fra og med 20.03.2020
- Arbeidstaker sikres lønn i 20 arbeidsdager fra permittering
- Etter de første 20 dagene går man over på dagpenger
Sykepenger og omsorgspenger
Dersom arbeidstaker er i karantene grunnet nærkontakt med personer som har fått påvist COVID-19 eller kommer fra utlandet har man to muligheter. Når det er mulig kan den ansatte ta hjemmekontor. Dersom dette ikke er mulig har staten oppfordret arbeidsgivere til å godta egenmeldinger i inntil 16 dager, altså gjennom hele arbeidsgiverperioden. Staten dekker sykepenger fra dag fire og fraviker fra det gamle kravet om legeerklæring for å akseptere sykemelding. Det samme gjelder for foreldre som må være hjemme med barn grunnet stengt barnehage og/eller skole.
Dersom arbeidstaker er i karantene grunnet egen smitte vil dette kun medføre tre dagers arbeidsgiverperiode, deretter vil man få refusjon fra NAV. Dette betyr at arbeidsgiver er pliktet til å dekke lønn de tre første sykedagene, deretter utbetaler staten sykepenger. Alt COVID-19 relatert fravær, enten du har fått påvist smitte, er i karantene på grunn av mistenkt smitte eller har barn som er i karantene, er nå godkjent som sykefravær. Staten betaler fra dag fire, og antall sykt barn dager er doblet. Dette betyr i praksis 20 dager per forelder, eller 40 dager til enslige forsørgende og foreldre av kronisk syke barn. Fra og med 16. mars gjelder dette også for selvstendig næringsdrivende og freelancere, men disse må selv dekke de tre første dagene tilsvarende arbeidsgiverperioden. NAV kan nå se bort fra kravet om sykemelding og oppfordrer arbeidsgivere til å utvide egenmeldingsperioden fra tre dager til 16 dager. Sistnevnte er dog opp til arbeidsgiver å bestemme.
Arbeidsgiver: dette gjør du hvis du må permittere
- Permittering bør vurderes om man ser at man vil få problemer med nok arbeid
- Er mangelen midlertidig bør man vurdere permittering, vil mangelen bli permanent må man vurdere nedbemanning
- Det skal gjennomføres en dialog med de ansatte. I disse dager er det akseptert å gjennomføre dialogen via epost eller telefon
- Det skal sendes permitteringsvarsel
- Det skal sendes melding til NAV dersom flere enn 10 ansatte skal permitteres
- I varslingsperioden skal arbeidstaker jobbe dersom det er praktisk gjennomførbart (to kalenderdager)
- Etter varslingsperioden har arbeidsgiver lønnsplikt i to dager hvor den ansatte ikke har arbeidsplikt
- Anbefaler nær dialog med ansattrepresentanter
- Hold arbeidstaker informert om status underveis
Hvem kan permitteres?
- Kompetansebehov kan vurderes fremfor ansiennitet for å sikre drift
- Ta stilling til om man skal permittere alle eller bare noen, og om man skal delvis eller helt permittere de ansatte
